En kvinne satt og gråt, trist over livet og tapet og sorgen.
Så kom malern.
Han malte det han skulle, og gikk.
Fem minutter senere ringte det igjen på døra.
Der sto malern.
"Kunne jeg få en kaffe før jeg går videre til neste oppdrag?"
De drakk kaffen, det var
stille, litt pinlig.
"Hvorfor er du så trist?", spurte malern,
og fikk
historien om livet, om tapet, om sorgen.
Malern returnerte jevnlig i ukene fremover,
fikk kaffe med salte tårer.
Han sparklet, pusset og malte.
Helt til hun var ferdig restaurert,
og gikk fra restene av livet,
til resten av sitt liv!